Jeg hadde sett for meg en rolig formiddag med en del venting i Selbu. Det ble ikke akkurat det. Var innom Selbusporten kl 9. Der skulle de selvsagt hjelpe meg å fikse bindingen. Fikk bare beskjed om å gå å ta meg en kaffe mens jeg venta. Gjorde nesten som jeg fikk beskjed om. Gikk til Nea radio, og der fikk jeg en kaffekopp, en hyggelig prat og blei for første gang intervjua live på radio :p Også fikk Wilma og jeg invitasjon til lunsj litt seinere.
Så bar det tilbake til sporten, hvor bindingen var fiksa, den andre bindingen hadde fått en liten quick fix og begge skia hadde fått en lag med hurtigglider. Nesten flaut å vise fram så lite velstelte ski, til karer som enten har vært smører for landslaget eller trent et juniorlandslag :p Men sånn blir det på langtur. Har ikke med glider og smørejern gitt.
Når det er så sjelden en er i en sportsbutikk, så måtte jeg jo også ta en titt på det de ellers hadde. Surra rundt det i nesten en time. Endte selvsagt opp med litt diverse, blant annet ei ny bukse. Skallbuksa blir altfor varm når det er så fint vær som det har vært i det siste.
Etter at jeg hadde fått svidd av noen kroner der, gikk jeg og Wilma tilbake til Nea radio og lunsjavtalen. Der diska de opp med ferskt brød og varme karbonader - langt i fra hverdagskost for frøkner på langtur (må si frøkner i flertall, for Wilma fikk hun også), så da kosa vi oss. Og veldig hyggelig selskap!! :)
Rett før vi skulle få skyss tilbake til Gressli og videre til snøen, kom det en journalist fra lokalavisa i Selbu. Han lurte på om det var mulig å få et lite intervju, så da ble det en kjapp prat med han først.
Litt over klokka to ble Wilma og jeg satt av ved en vei hvor det var snø. Tusen takk til Odd Ivar Flakne for skyss, både fra Selbu til Gressli og fra Gressli til snøen. Det hadde blitt et par tunge kilometer over en snøtom dal uten din hjelp!
Etter å ha spist lunsj nr. 2, og gitt beskjed til både mamma og pappa om at ting hadde ordnet seg og hvor vi skulle gå videre, var vi endelig klare for å ta fatt på dagens etappe. Trodde det skulle bli en grei etappe; en del høydemetere, men ok føre. Det ble noe tyngre enn tenkt. Snøen var veldig våt, og sugde pulken til seg. Tidvis litt kladder under skiene. Et par dårlige veivalg.. Utover kvelden ble det heldigvis kaldere og dermed lettere føre, de fleste høydemetrene var unnagjort, og det var egentlig bare kos. Lenge siden vi har gått så lenge utover kvelden at det blir mørkt, men det har så absolutt sin sjarm det også. Særlig når det blir stjerneklart og månen lyser opp området rundt. Kunne se Fongen, den høyeste toppen i området, badet i månelys også.
Uansett hvor kjekt det var å gå på slutten, var det veldig greit komme fram til hytta også. Ganske ferdig i kroppen og klokka viste 22.30, altså godt over vanlig leggetid, og jeg var skrubbsulten! Det er sjelden grillpølser stekt i ei steikepanne, med passe tørre lomper og uten ketchup, har smakt så godt! Og fruktcoctail til dessert. Det var tomt for ferskener, men jeg hadde glemt hvor godt fruktcoctail også kan være, så det gjorde ikke noe.
Wilma la seg godt tilrette i senga si etter at hun hadde slukt middagen sin, i dag krydret med dansk salami. Og hun fikk selvsagt dessert hun også; tørket griseøre. Skal jo kose seg på tur hun også!
Ca. 21 km
Noen bilder fra dagen:
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar