31.3 Hviledag på Yset

 

Etter frokosten pakket jeg sammen tingene mine og gikk ned igjen til Yset. Depotet hadde ikke kommet da jeg kom til Yset på lørdag, så jeg håpet og satset litt på at det skulle komme i dag. Kom ikke noe i dag heller. Så da blir det nok en hviledag. Og spisedag. Gikk bort på butikken og kjøpte mer smågodt og masse frukt. Savner frukt på tur. Nå er vi igjen i leiligheten til Anne-Mari og Kai, alene. Utrolig snilt av dem å låne oss leiligheten, selv når de ikke er her. Igjen, tusen takk! :)
 

30.3 Hviledag på Plassætra

Fikk låne en pc av Reidar i går, så i dag har jeg for første gang oppdatert bloggen med en pc, ikke bare mobilen. Har fått lagt inn noen bilder fra første del av turen, under "Bilder". Mange av de samme bildene som er i innleggene, men noen andre også.

Spiste en god frokost sammen med Anne-Mari og Kai. Brød, egg, frukt og alt annet en kunne tenke seg, deilig! Ikke minst utrolig koselig godt selskap :)

Utpå formiddagen pakket jeg sammen tingene mine og ruslet opp til Plassætra, hvor gutta jeg møtte på i går, hadde camp. Litt felleproblemer opp bakkene. Jeg glemte selvsagt å ta de inn og tørke de i går, så de var klissvåte fra første stund og løsnet opp første kneik. Ble mer og mer irritert for hver gang skia slapp, så løsningen ble å putte på langfellene (hadde på kortfeller tidligere). Fikk om ikke annet tøyd godt på hofteleddsbøyerne...

Kom midt i lunsjen til gutta, som for øvrig heter Ola, Vegard, Ørjan og Christoffer. Fire friluftsstudenter ute på tur. Siden da var det stort sett spising det gikk i til vi tok kvelden. Det begynte med at Ola lagde noe ala scones til lunsjen, servert med smør, sukker og kanel. Så var det litt sjokolade og kaffe. Så mer sjokolade og smågodt, som jeg hadde med, mens vi spilte kort.

 

Hentet litt mer ved til bålet, og Ørjan og Christoffer lekte litt på ski, før vi begynte med middagen. Da var det suppe/gryterett og pannekaker. Så var det dessert, og det var ikke mindre enn hjemmesnekra eplekake med vaniljekrem lagd på bålet, med kaffe atått. Var så mett, at når sjokoladen ble sendt rundt til slutt måtte jeg pent stå over. En real hvile- og spisedag!

 

 

Eplekake

Ca. 7,5 km

 

 

29.3 Støsætra til Yset

Lover bra for en ny dag 

Fulgte noe jeg tipper er de samme skisporene som vi har sett tidligere oppi her, et godt stykke. Syntes de stort sett har gjort gode veivalg, men i utforkjøringene ble det litt trøblete :p Det var ned i skyggesiden og skog, med andre ord en del snø og trær å krasje i. Stakkars Wilma sleit en hel del nedover der. Datt igjennom til magen for hvert skritt hun tok. Tok av henne kløven for å gjøre en likevel strevsom oppgave litt mindre kjip. Hun var rimelig fornøyd da vi kom oss til fastere grunn😊 

Gikk forbi ei sæter hvor det var folk. De tipset meg om oppkjørte løyper ned til Yset. Mot en traktorvei og lite snø der jeg egentlig skulle gå, var trikkeskinner helt greit! 

Og det ble dobbelflaks. Møtte på en skikkelig trivelig gjeng som var på skitur i finværet; Anne-Mari og Kai, og Aud og Reidar. Ikke nok med at jeg ble bedt på middag og kaffe, men tak over hodet fikk vi også. Heldige sa du? 😊 Jeg tok en litt annen vei enn dem ned til Yset (det var virkelig NED til Yset; lange bratte bakker), skulle hente depotet mitt på Statoil og komme til dem etterpå. 

 

Aud, Wilma og meg :)

På Statoil møtte jeg tilfeldigvis på de som har gått før meg oppi her og gitt meg spor å gå i; fire karer, som jeg enda ikke vet stort om. Fikk imidlertid middagsinvitasjon av dem også. Siden jeg allerede er opptatt i dag, joiner jeg dem i morgen. Kjekt!

Ikke fulgt så kjekt var det å finne ut at depotet ennå ikke har kommet. Er i så godt sig, så kunne gjerne ruslet videre i morgen, men da blir det heller en hviledag, så krysser jeg fingrene for at det kommer på mandag. Får finne gutta og spise middag med dem, og rusle tilbake og hentet depotet på mandag. Wilma synes sikkert det blir veldig bra med en hviledag! 😜

Ca. 22 km

28.3 Borkhussætra til Støsætra + topptur til Høg-Gia

Knallvær, nok en utefrokost og lufting av utstyr. 

Ikke noe poeng i å haste videre, med andre ord god tid til en liten topptur uten utstyr. Turen gikk opp på Høg-Gia, 1641 moh, nest høyeste topp i området. Finfin tur opp, kunne ikke hatt bedre utsikt fra toppen, og morsom nedkjøring i det som var blitt påskeslush i solsia. 

Fått meg fancy leopardfeller etter trasking i lyngen

På leting etter snø

Tok oss en god hvil med påfyll av mat og drikke før vi ruslet videre. Wilma var ikke veldig klar for å gå med kløven igjen, men sånn er livet på langtur; ting må være med videre. 

Har hatt oppe solcellepanelet i dag for å lade noen batterier, uten store effekten. Laderen blinker rødt sålenge strømnivået er lavt. Den lyste fortsatt rødt etter en hel dag ute i sola. Nå har riktignok vinkelen vært varierende, men burde jo hatt litt effekt i løpet av ca 10 timer..

Kunne følge elva Orkla et godt stykke. Fant et lite hull i isen hvor jeg kunne få tak i vann. Kjekt å ikke kun måtte smelte snø. Fornøyd med min kjappe løsning for å få flaska ned til vannet :p

Kilometerne gikk unna, og før vi visste ordet av det var vi ved Støsætra. Der fant vi ei lita bu, May-Stua, som var åpen for at turfolk. Veldig liten, likevel utrolig koselig. Wilma syntes det var helt greit med en natt det i stedet for i teltet. 

Har gått tom før nøtter, sjokolade og kjeks nå, noe som gjør at det blir litt lite påfyll av energi i løpet av dagen. Forbrenninga har også speeda opp et par hakk i det siste. Var derfor sulten som en hest da vi kom fram til sætra. Det pleier jeg forsåvidt å være mot slutten av hver dag nå. Middagsporsjonene som tidligere var veldig store, er ikke noe problem lenger. Noen ganger kunne de gjerne vært enda større, som i dag for eksempel. Har fortsatt til gode å bli syltynn på tur, men at kiloene sakte, men sikkert forsvinner er det liten tvil om. Spiste meg opp rundt fire-fem kilo før start. Etter ca. en måned på tur har de forsvunnet, og enda litt mer. Blir godt å få nytt depot med mer snacks!

Ca. 15 km + 15 km t/r og 600 høydemeter til Høg-Gia

27.3 Flåmasætrin til Borkhussætra

På Kongsvold kunne de fortelle om noen kalde netter i det siste, ned mot -19 grader, så jeg var litt spent på om jeg kom til å merke noe til det i løpet av natta. Når jeg måtte åpne glidelåsen på posen i løpet av natta fordi jeg holdt på å dø av varme, må det være fordi jeg har en veldig god sovepose eller fordi det ikke var så kaldt. Hadde i hvertfall ikke trengt å ofre det en tanke. 

Første morgen med frokost utendørs. Nice! Med et av de ferdigkokte eggene fra Kongsvold i tillegg til havregrøten, ble det ekstra bra. Fikk lufta/tørka noe av utstyret litt også, og det er jo alltid bra. 

Rusla rolig videre i retning Høggia i bare ulltrøya fra start, og svetten begynte å renne alt opp første ting som likna en bakke. Med andre ord varmt i dag også! 

Digg med lufting!

Det ble en lang lunsj i solveggen ved en annen veldig koselig sæter. Veldig mange koselig sætre innover her! Og veldig varmt i solveggen!

Kunne følge scooterspor videre inn til Borkhussætra. Kom fram til sætra lenge før middagstid, så fant meg godt tilrette i en lun hyttevegg med noe å drikke, french fries og boka mi. Wilma slang seg ned i senga si og ble værende der til det ble leggetid. Gløtta såvidt på et øye i ny og ne. 

Jeg tenkte at vi kom til å bruke lenger tid enn det vi faktisk kommer til å gjøre over fjellet her. Fryktet tungt føre, men det er jo så godt som perfekt. Lett å orientere seg også, så bruker lite tid på navigering. Kunne lett vært nede i Kvikne i morgen, men depotet vårt er framme tidligst lørdag, så det er ikke noe vits i å haste ned. Bedre å bruke tia på fjellet enn å henge i bygda!

Ca 16 km

26.3 Kongsvold Fjellstue til Flåmasætrin

Knut og Ellen, og kosegrisen Wilma. 

Etter en god frokost, noen rutetips og god hjelp fra Knut til å finne et sted hvor jeg kan hente neste depot, kom vi oss av gårde - nok en dag i strålende sol. Gikk ikke mange meterne før fleecegenseren måtte gå og ulltrøya ble igjen slageren. Vurderte å ta en tur oppom Knutshøe, som er høyeste topp i området med sine 1690 meter, men det ble heller en god lunsj, til Wilma's fornøyelse. 

Fant spor etter noen andre turgåere, og fulgte de et stykke. Ser ut til at det er to som går med pulk og en tredje person, som sikkert går med sekk. Ikke veldig spennende for dere der hjemme, men når man forventer å gå alene på fjellet og så finner spor, blir man litt nysgjerrig! :p

Satt opp camp ved Flåmasætrin, en veldig koselig sæter. Lå rett ved en hyttevegg. Ikke fordi jeg er redd for dårlig vær, men det var det eneste stedet jeg fant nok snø til å sette opp teltet. Litt skralt med snø oppi her. 

Wilma på vei for å fortelle meg at det var leggetid 😜

Fant ei ski midt i ødet

Ca. 17 km

25.3 Reinheim til Kongsvold Fjellstue

Gikk fra Reinheim til strålende sol og null vind. Skulle tro det var påske, for solen varmer godt allerede. Kunne gå i bare ulltrøya fra start, sjelden vare hittil. Ifølge værmeldingene kan det hende det at det blir mer av det framover. Helt greit for meg! 😎

Turen ned til Kongsvold gikk lett. Det er bare 16 km og stor sett flatt eller nedover. Bestemte oss likevel for å ta en natt her før vi går videre. Wilma la seg godt tilrette i solveggen med en gang vi kom hit, så det var ikke store diskusjonen 😉 

For min del fristet det mest å gå videre i det fine været, men jeg var allerede begynt å bli solbrent i ansiktet da vi kom hit, og jeg har en del som må fikses ift neste depot. Har lagt om ruta litt, så er avhengig av signaler så jeg får pratet med de der hjemme om ting som må fikses. Og jeg må finne et sted jeg kan få tak i neste depot.. Ser ikke ut til at det er store utvalget av campingplasser eller liknende i Orkdalen, så vi får se hvordan det går. Om noen som leser dette bor i/kjenner noen som bor i Yset/Kvikne, er det bare å ringe meg  i løpet av kvelden! 😛

Det er veldig koselig her på Kongsvold. Gamle sjarmerende bygninger, god mat, og ikke minst veldig hyggelige folk som driver det! Fikk god hjelp av Knut til å finne et sted for depot i Kvikne. Tusen takk! 😊

16 km

24.3 Topptur til Snøhetta

Da vi var ute i 6.30 tia til den vanlige tisse-turen blåste det godt. Wilma og jeg tok derfor en rolig morgen, i håp om at vinden skulle løye litt utover dagen. De fire andre som kom til hytta i går, gikk av gårde mot Snøhetta rundt halv ti, da hadde allerede vinden løyet en del. 

Etter å ha spist frokost og lest noen sider i boka mi fant jeg ut at det var på tide å komme seg ut. Wilma var litt usikker, men ble nå med likevel :p 

På vei opp de første høydemetrene skyet det litt til og kom et lite snødrev i lufta. Hadde nok ikke gått til topps om det ble verre, men til min store glede forsvant både skyene og vinden, og det viste seg å bli tidenes topptur. Wilma storkoste deg uten kløven, og stoppet for å rulle seg stadig vekk. Hadde den utsikten på toppen! Sykt bra tur! 

Nyter livet sa du?!

På vei ned møtte jeg en morsom fyr. Han var fra Sveits, og jobbet litt som fjellguide der. Hvert år pleier han likevel å dra på ferie i Norge. I fjor gikk han gjennom Norge og Sverige langs polarsirkelen. I år var planen hans å gå fra Hjerkinn og ende opp i en eller annen fjord på vestkysten. Han går med pulk og sover i telt, og tar ting ellers litt som det kommer. Litt som meg og Wilma 😛

Jeg tok det veldig rolig nedover, så det gikk greit for Wilma å holde følge uten å løpe. Vil ikke belaste kroppens hennes med løping nedover. Forventet å komme tilbake til tom hytte, men det var det langt i fra. En klasse fra videregående i Oppdal hadde kommet sammen med lærerne sine, og skulle være der i fire dager. Helt ok skolehverdag!! At vi ikke hadde hytta for oss selv gjorde forsåvidt ingenting. Det er hyggelig å ha folk rundt seg innimellom! 

En siste ting; det er tidenes stjernehimmel i kveld. Fjellet slår byer big time når det kommer til det! 

23.3 Grøndalen v/Maribua til Reinheim

Det er fare for at vi blir bortskjemt med fint vær nå ser det ut til. Våknet til skyfri himmel og nesten ingen vind. Herlig! Vest for oss hadde vi utsikt til noen ganske kule topper, blant annet Storstygge Svånåtinden. Var forholdsvis kjapt ute av campen; klokka viste 8.30 da vi begynte å gå. 

Maribu

Litt seig stigning til å begynne med. Måtte gå mer rett opp enn planlagt, da det var lite snø ellers, og litt mer kupert enn det som vises på kartet. Men det gikk fint. Kom oss opp, og derifra og til Reinheim var det stort sett flatt eller nedover. Været skiftet litt da vi kom på "toppen". Det skyet til og kom litt snø og vind. Spiste lunsj i le av en snøskavl ved Snøheim. Innen vi nådde nedoverbakkene kom imidlertid solen fram igjen, og vel framme ved Reinheim kl. 13.30 ble det litt mer lunsj og en kanelsnurr i solveggen. Kan ikke få takket min kjære mor nok for at hun sendte med litt bakevarer i depotet 😁❤️ 

Nam!

Kos i solveggen

Hadde trodd vi skulle bli aleine på hytta siden det er søndag, men det ble vi ikke. Fire studenter fra Evenstad som tok seg en svipptur inn til Reinheim, med samme planer som meg for morgendagen; topptur til Snøhetta. De hadde med seg tre hunder også, så da fikk både Wilma og jeg litt selskap. Veldig hyggelig! Det er vel faktisk også de første nordmennene jeg har møtt på så langt?!

12 km

22.3 Furuhaugli til Grøndalen v/Maribua

Det ble en rolig morgen, og vi kom oss ikke av gårde før kl. 11, dvs to timer senere enn vanlig. Men så er vi ikke på tur for å stresse, så det gjorde ingenting. Gikk av gårde med en litt mer medgjørlig kropp enn for to dager siden. Hviledager gjør underverker 😛 

Inger Lise, som driver Furuhaugli, og Wilma sier ha det;)

På vei innover Grøndalen kom likevel turens første "hvorfor gjør jeg egentlig det her?". Var ikke spesielt sliten eller noen ting, men en liten stund var turgleden heller laber. Men sånn er det. Det gikk over, og mot slutten av dagen synes jeg det var superkjekt igjen. Hadde vel egentlig forventet å ha tenkt det en gang eller to allerede. 

Dagens utsikt og vær

Wilma fant et horn etter reinsdyr

Gikk visst gjennom et farlig område

Så faktisk Moskus i dag. De var ganske langt unna, men likevel. Første gang jeg har sett det. Og første gang Wilma har sett det.. Hun ble helt tussete, og jeg hadde mer enn nok med å holde styr på henne, derfor ingen bilder. 

Campet i le av Maribua, ei lita hytta midt i ingenting. Mulig det er noe som tilhører Forsvaret, tror de driver på/har drivi på med noe inni her. 

22 km