Etter en god frokost pakket vi oss ut av hytta, og begynte på veien videre. Tok noen høydemeter i løpet av de første timene, men det gikk overraskende greit. Utrolig hva noen få kilo mindre i pulken pluss et par hviledager kan gjøre. Samt at vi gikk i preppa løyper oppover :p
Emilie fulgte meg nesten inn til Prestholt, før hun måtte snu for å rekke toget tilbake til Bergen og studier. Litt trist å si ha det og vite at vi ikke sees på noen måneder, men tiden flyr jo som kjent av sted, så vi sees vel igjen før vi aner det.
Inne på Prestholt fikk jeg beskrivelse av veien videre til Vestreim og løypekart. Det skulle være noen få kilometer i oppkjørte løyper - null stress. Første del av løypa var stikka, men ikke preparert, i hvertfall ikke helt nylig, noe Wilma syntes var veldig kjipt. Hun datt godt gjennom i den tunge snøen, og med kløv ble det litt pes. De kjappe kilometerne til Vestreim ble ikke noe kjappere når jeg klarte å gå feil i første kryss... Skulle ikke vært lov å være så fjern når man skal gå Norge på langs, men joda. Jeg fant selvsagt ut av det her etter litt og kom meg i riktig retning igjen, men før jeg kom særlig langt tok han jeg pratet med på Prestholt oss igjen. Han var på vei hjem igjen på snøscooter. Mulig han syns vi så litt slitne ut? Vi fikk i hvertfall tilbud om å blir kjørt til Vestreim, og jeg var ikke snauere enn at jeg takket ja jeg da. Wilma sleit litt i snøen, og vi skal komme til å gå langt nok likevel :p
Vel fremme på Vestreim tenkte jeg at jeg skulle høre med de som driver der om hvordan vannene og løypene er nordover, før vi skulle gå videre.
Inne på fjellstua fant jeg Anne Stine, hun som driver den. En utrolig hyggelig dame! Hun kunne fortelle at det fortsatt er usikkert om isen er trygg innover. Noen steder er den tjukk nok, andre steder altfor tynn til å gå på, altså ikke noe å satse på. Hun kunne også fortelle at det er stikka løyper videre, noen er til og med preppa. Herlig! Så ved godt mot gikk jeg ut og fant ski og pulk for å ta fatt på veien videre.
Jeg var ikke kommet lenger enn at jeg hadde fått skia på beina før Anne Stine kom ut igjen etter meg. Hvis vi ville kunne vi låne ei hytte der for natta. I løpet av dagen har mye blir vått, da det har vært plussgrader og det yret/regnet noe. Det er så kjedelig med vått utstyr, så jeg var ikke snauere enn at jeg takket ja til å låne hytta også. Det ble med andre ord en kort dag, og luksusen med hytteliv fortsetter.
Nå sitter jeg god og mett foran ovnen og begynner å få varmen i en litt frossen kropp. Planlegger å hoppe i loppekassa om ikke lenge. For å forsvare en litt kort dag i dag og lån av hytta, må vi klare å komme oss av gårde relativt tidlig i morgen tidlig.
Ca. 20 km
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar