Gikk fra Bjørneggen i ni tiden, med retning Stordalen. Derfra så det ut til å være greit å gå over fjellet ned til Teveldalen.
Fant et lite elveløp å følge, og det viste seg å bli en av to ting som gjorde denne dagen veldig hyggelig. Da vi nærmet oss et hus langs elva, var det noen hunder som så oss og sa i fra til eierene sine. Og det er jo helt riktig, skal si i fra litt når det kommer to fremmede ruslende fra ingensteds. Men med det fikk jeg invitasjon inn på frokost og kaffe hos to veldig hyggelige folk, Tore og Oddveig. Satt der i godt og vel et par timer - kjempekoselig! Og som kjentfolk i området fikk jeg med meg et og annet tips om ruta videre. Uten Tore hadde jeg ikke funnet den merka løypa som gikk over fjellet. Jeg hadde også kommet til å slite litt da det var ganske så snøtomt rundt der, men Tore kjørte oss inn til skytebanen ved Stordalen. Her starta den merka ruta og snøen. Perfekt! Tusen takk for hjelpen, kaffe, frokost og en hyggelig prat! :)
Det gikk ganske kjapt å gå opp på fjellet. Utrolig hvor mye lettere det er når man kan følge et scooterspor, som det var her. Når jeg kom opp på det som skulle være toppen, susa jeg (som jeg visst alltid gjør når jeg følger scooterspor), og klarte selvsagt å følge et som tok oss bort fra riktig løype og enda høyere opp. Jeg tenkte over at det gikk i feil retning, men jeg tenkte at det gikk en liten omvei for å holde på snøen. Er ikke så greit :p Men det var jo en fin tur likevel.
Fikk en litt mer utfordrende tur nedover på andre siden av fjellet riktignok. Fulgte et lite elveleie. Det så ut til å være ganske flatt på kartet, men hadde visst et par ganske bratte partier, noe som kan være en utfordring med en ganske tung pulk. Men det er bare å bruke det man har, så løser det meste seg. Og det gjorde det i dag også.
Med pulken med bakenden først og fronten festet i et tau, som jeg dro rundt et tre, gikk det som smurt ned bratta.
Det var faktisk ganske mye brattere enn det ser ut som :p
Wilma har fått gå uten kløven i dag. Hun så litt stiv ut da vi sto opp i dag, og da er det bedre for henne å få gå uten. Hun gjør en del (gledes)sprell når hun får gå uten, og det ser ut til å løse opp en litt stiv kropp.
Nesten framme på Teveltunet Fjellstue begynte det å snø/regne, og innen vi kom fram var vi ganske våte begge to. Men når man kommer inn i ei varm hytta på enden av dagen gjør det ingenting, så vi koste oss likevel.
På kvelden gikk jeg bort til noen på ei nabohytte, Vidar og Olaug, for å høre om de visste hvordan det var med snø videre. Og her, som i alle de andre dalene vi har vært i til nå, er det lite snø. Men igjen er vi så heldige å få skyss over til snøen (i morgen riktig nok, i kveld/natt blir vi på Teveltunet). Det jeg trodde skulle bli en lang kveld alene i hytta, ble heller ikke det. Fikk kaffe og kake hos Vidar og Olaug, og satt der og skravla ei go' stund. Så hyggelig! 😊
Ca. 17,5 km
Tusen takk for en hyggelig stund med oss !!! Artig å høre deg fortelle om turen din. :-) hilsen Oddveig og Tore i Stordalen. :-)
SvarSlettHeisann! Det var så hyggelig å bli bedt inn på frokost og kaffe også :) og tusen takk for godt hjelp med både fiksing av stålkanten på den ene skia og skyss videre til snø! Håper alt står bra til i Stordalen :) Lene
Slett