Så til dagen i dag. Pratet litt med mamma og pappa på morgenen, og avtalte litt mer ift at de kommer på "besøk" i påsken. Gleder meg veldig til det! Pratet litt med Emilie også, og vi har funnet ut at vi skal, som en kombinert jule- og 2xbursdagsgave til hverandre, ta en liten storbyferie (eller noe i den duren) sammen. Viktig å ha noe å se fram til ;p
Dagens etappe startet med rundt 300 høydemeter opp. Så da var det bare å slenge på langfellene og ta til å sette en fot foran den andre. Før vi visste ordet av det var vi på toppen. Litt rød i toppen 😜 og fortsatt med et smil om munn! Husker at oppoverbakkene var tyngre til å begynne med, og
litt mer ork. Nå har både Wilma og jeg gått oss inn i det, og noen høydemeter opp er piece of cake 😉
Så, fra toppen, skulle vi få enda flere høydemetere nedover til Gressli, før vi skulle ta fatt på nok en seig stigning opp til Græslihytta. Ble ikke helt sånn. På toppen av nedover'n løsnet nemlig bindingen på den ene skien.
Så om litt var vi på vei nedover igjen. Men det tok ikke lange tida før det ble nytt stopp; båndet til Wilma røyk. Med 25 meter til med tau i pulken, var likevel ikke det noe stort problem.
Så sklei vi, eller jeg, litt klumsete nedover bakkene. Bra gli på ene beinet, noe mer lugging på det andre. Strips på undersiden av skien, gjør visst ingen underverker på glien.. Og så løsnet bindingen igjen. Så fikset jeg den igjen. Så kom det en oppoverbakke. Skiene ville en annen vei enn jeg ville. Jeg tryna, og bindingen knakk helt av..
Det kom likevel noe godt ut av det her. Mellom alle stopp for å fikse ting, rakk skyene å forsvinne, og solen og blå himmel kom fram, og dagens etappe ble igjen avsluttet i finfint vær.
Og da bindingen knakk var det bare å ta beina fatt. Og etterhvert grøftekanten, for å finne snø.
Ikke fullt så fornøyd lenger. Og ikke ble jeg noe mer fornøyd når jeg kom til neste veikryss og så dette:
Bare litt snø i grøftekanten, og mindre skulle det bli. Til slutt var det bare grus igjen.. Har hørt at det er fint å ha noen riper under pulken i den våte påskeslushen, sånn at vannet renner lettere unna ;p
Kom oss til slutt til veien ved Gressli. Helt snøtomt. Det fikk bli utfordring nr. 2, førstepri var å få fikset bindingen på skien. Så da jeg fant ut at det gikk en buss til Selbu, hvor nærmeste sportsbutikk er, om noen strakser, pakket jeg det vi trengte for natten og hoppet på den. På bussen møtte vi på et par som hadde vært på hyttetur like i nærheten av Gressli, og de tipset meg om en som kanskje kan hjelpe oss opp til snøen i morgen. Så der har vi kanskje løsningen på utfordring nr. 2. Flaks!
Da vi kom til Selbu var det aller første vi gjore å gå innom Esso å kjøpe middag til meg :p Var skrubbsulten, da jeg ikke hadde spist siden lunsj i ett tiden. Nå var klokken blitt halv åtte.
Med middagen i hånden ruslet vi videre til Marienborg Gjestgiveri, ca. 5 minutters gange unna Esso'n og 4 minutter unna sportsbutikken. Perfekt! Og på Marienborg fikk vi et koselig rom, hvor Wilma selvsagt fikk være med, og tilgang til TV og dusj og alt. Luksus! Å pakke dusjesaker var ikke noe jeg tenkte på i sta, da vi hadde litt hastverk for å nå bussen, så noen dusj har det ikke blitt. Dusja i går. Får holde med en dusj i uka 😜
I løpet av kvelden har jeg blitt ringt på av lokalradioen i Selbu. Der hadde de hørt at vi har strandet i Selbu for natten, og lurte på om jeg ikke kunne komme innom for et lite intervju i morgen. Så i morgen kommer vi på radio. Arti :p Har også pratet med han som kanskje kunne hjelpe oss opp til snøen i morgen, og det kunne han. Det er riktignok ikke snø ved Græslihytta i det hele tatt, men han kjører oss enda litt lenger opp, det var ikke noe problem. Må nok en gang si vi er heldige som møter på så mange snille folk! 😊 Bare vi får fikset binding på skien min i morgen, så ordner jo det her seg så lett som bare det.
Nå er jeg dautrøtt! Klokka har rundet elleve, og jeg ville vanligvis ha sovet et par timer allerede. Så nå skal jeg gjøre som Wilma, og ta kvelden. Natta :)
Ca. 19 km
Spennende blogg, du er tøff og en inspirasjonskilde!
SvarSlettHeisann! Det var jo veldig hyggelig å høre! Det blir god motivasjon om jeg får noen tyngre dager på tur og synes litt synd på meg selv ;)
Slett