Gikk fra Valen gård kl. 9 i dag, og tok fatt på høydemetrene. Hadde ca. 300 høydemeter opp til dagens toppunkt på 800 meter. Det gikk stort sett veldig fint, men ble rimelig bratt de siste 30-40 høydemetrene. Så bratt at skia måtte legges på pulken, og jeg måtte krabbe opp siste kneika, som nesten var begynnelsen på en ny skavel. Men det ordna seg. På toppen blåste det friskt, heldigvis hadde vi vinden i ryggen.
Etter toppunktet hadde vi enda flere høydemeter med nedoverbakke, ned til Røssvatnet. Litt bratt og en blanding av skare og fokksnø øverst, gjorde det til en litt strevsom affære. Ble ikke noe bedre når Wilma så rein foran oss. Noen ganger foretrekker jeg 100 høydemeter bratt opp i stedet for 100 bratt ned..
Vel nede ved Røssvatnet og Spjeltfjellelva tenkte jeg at dagens verste del var unnagjort. Det var den forsåvidt også, men de nesten 100 høydemetrene vi måtte opp for å komme inn i Spjeltfjelldalen, viste seg å bli en liten utfordring de også. Bekker som var vanskelige og krysse og bratte kneiker, gjorde at det tok mye lenger tid og flere krefter enn jeg hadde trodd det skulle. Opp de bakkene var jeg sikker på at det ble telt et sted ikke så altfor langt inn i dalen.
Når Spjeltfjelldalen åpnet seg foran oss, gikk likevel ting lettere og kilometerne fortere. Planen var å gå så langt jeg følte for, men etterhvert kom vi så nære Gressvasshytta, så da ble det det endelige målet. Tok flere småpauser og èn matpause på vei innover dalen. Hadde Okstindan som ruvet majestetisk opp til vestsiden av oss, så måtte passe på å nyte utsikten. Toppen var gjemt bort i skyene, men fortsatt flotte fjell å se på! Og isbreene med den blå-aktige isen var ikke mindre stilig. Klokken var blitt 18.20 da jeg satt nøkkelen i låsen på DNT-hytta.
Til tross for at vi har hatt tidvis utfordrende terreng, vi nå er ganske slitne, jeg har et par ømme føtter og skulle ønske jeg hadde masse snacks å fråtse i (noe jeg ikke har), har det vært en veldig bra dag! Moro med et par utfordringer igjen, etter at det stort sett har gått veldig greit i det siste. Godt å kjenne at kroppen fungerer. Hadde jeg hatt litt mer mat å fylle på med underveis, hadde vi fint kunne gått lenger i dag. Faktisk. Og det er en god følelse!
Wilma har også vært veldig flink i dag. Veldig distré til tider, nå hun har lukta og/eller sett rein, men hun har bært kløven store deler av veien og holdt mitt tempo. Flink hund!
Nå har jeg fått i meg middag og tatt en liten middagshvil på sofaen. Absolutt innafor etter dagen i dag.
Ca. 34 km
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar