For første gang på turen var det Wilma som "sto opp" først i dag; kl. 6.30 gikk hun og la seg i forteltet og gomlet i seg snø. Tydeligvis tørst. Jeg følte meg uthvilt, så da sto jeg opp jeg også, og vi var i gang med dagens etappe før klokken rundet halv ni.
Hadde håpet på skareføre fra morgenen av, men var det dessverre ikke. Heldigvis ikke like vått som det var da vi tok kvelden i går, men dog vått nok.
Gikk forbi en gamme da det nærmet seg lunsj, og med den vinden som var da, bar det veldig kjekt å kunne sitte inne.
La om ruta litt underveis i dag. Planen har vært å følge Nordlandsruta, men den går ganske høyt opp i fjellet i morgen, og bratt ned igjen på andre siden. Med såpass tungt føre og unødvendig mange høydemeter nedover, bestemte jeg meg for å ta en liten short cut nord-vest for Nordlandsruta. Kommer inn på Nordlandsruta der den flater litt ut igjen før den krysser E6.
Det var noen tunge høydemeter som skulle klatres før vi var på "toppen" på den nye ruta også. Begynte nede i bjørkekrattet, hvor snøen var råtten og både Wilma og jeg datt langt nedi. Skikkelig tungt! Rompa brant og det svei i armene, likevel koste jeg meg skikkelig. Sola kom fram på vei oppover og med litt musikk på øret, var jeg veldig fornøyd med tilværelsen. Må innrømme at jeg ikke var like fornøyd tidligere på dagen. Før det her var jeg veldig klar for å bytte ut skiene med sko og pulken med sekk.
Må si meg godt fornøyd med rutevalget. Har funnet oss en fin camp med flott utsikt, og sola skinner fra nesten skyfri himmel. Mye koseligere enn å ligge i skyggen i dalen ved Virvasshytta, som hadde vært alternativet.
Må skrive litt om dagen på vegne av min trofaste følgesvenn også. Wilma var veldig klar for at noe skulle skje da hun sto opp i dag, men med en gang hun skjønte at hun måtte bære kløven selv i dag ebbet litt av lysten ut av henne. De første minuttene etter at jeg tok på henne kløven, sjanglet hun rundt som en som har fått litt for mye innabords. Rev ned ski og staver og det som var. På toppen av dagens utforkjøring, fikk hun typisk nok ferten av rein og dro som en Gud. Til min fortvilelse. Og jeg tenkte på hvordan hun alltid lukter rein på toppen av bakkene. Så slo det meg at det jo selvsagt er veldig naturlig; en får jo med seg mer når en er på en topp enn nedi en dal.. Det tar imidlertid på både hund og eier at det er reinsdyr i området. Da vi stoppet ved en gamma for å lunsje, lå Wilma rett ut og peste i godt og vel en halvtime. Ellers gjorde hun noe seg synes rett og slett var ganske søtt i dag. Andre er kanskje ikke enig i at det er søtt, men uansett. Hun gikk i sporet bak meg oppover bakkene, pustet og peste og så ganske sliten ut, men da hun skulle tisse gikk hun likevel ut av sporet før hun gjorde sitt fornødne, og gikk tilbake på sporet etterpå :p Renslig hund! Da vi skulle legge oss i dag var hun veldig søt da, og det tror jeg de første hadde vært enige i om de var der. Jeg gikk inn i teltet, organiserte litt diverse og var på vei til å legge meg i posen, da jeg ser Wilma stå og titte inn på meg. Hun trengte ikke mer enn en liten gest og et "ja", så kom hun hoppende (!) inn, var såvidt innom soveposen sin, før hun slang seg ned oppå liggeunderlaget og posen min og så veldig fornøyd opp på meg. Det var fullt av snø overalt, men jeg kunne ikke gjøre annet enn å smile og le :) Som dere skjønner dreier mye av dagen seg om Wilma. Uten henne hadde turen blitt heller stusselig.
Ca. 27,5 km
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar