Snøen skinte i solen, solen skinte fra en skyfri himmel. Rundt oss var det dyrespor over alt. Både reven og rypa så ut til å ha vært ute på morgenkvisten. Får virkelig roen når man er ute og rusler i sånne omgivelser.
Ellers får man ikke mer moro enn man lager selv. Så et tre med masse skjegg, og kunne ikke dy meg; måtte bare lage en ordentlig snurrebart ;)
Wilma har forresten gått over all forventning i dag. Fram til lunsj kunne vi følge et scooterspor og gikk stort sett med vinden rett i mot oss, noe som resulterte i at Wilma dro! I riktig retning! Og det hjalp godt skal jeg si dere! Om hun bare alltid kunne gjort det. Det dabbet imidlertid litt av etterhvert. Hun ble nok litt sliten. Slapp halen og greier.
Etter lunsj var det litt mer liv i henne igjen, men både vi og vinden skiftet litt retning, så nå kom den på skrå bakfra, og Wilma var mer interresert i det som var bak enn foran. Grunnen til iveren i sta og at hun nå heller hang etter, var selvsagt at hun luktet reinsdyr.
Turen i dag var likevel flott! Så enda flere spor utover dagen, blant annet ganske ferske jervespor. En stund siden sist jeg har sett det.
Traff forresten på faren til Lara i dag også. Møtte på han i går, da vi var på vei ned til Sørmo og han på vei opp med mat til reinsdyra. I dag var han ute på sporet etter rein som var i feil område. Wilma "fant" flokken han var på sporet av rett før han kom, så da trengte han ikke å lete lenger etter dem. Litt pussig å møte på hverandre midt i "ingenting" to dager på rad :p
På vei ned mot Krutvatnet skulle jeg være lur å gå på skrå ned mot vannet, i stedet for å følge noen andre skispor rett ned. Tenkte å "spre" nedoverbakken. Så et par andre spor som gikk i samme retning, og tenkte at det var noen andre som var lure også. Det var imidlertid dagens dårligste idé! Der var det sånt kjipt terreng hvor det ikke går sammenhengende slakt nedover. Her var det bratt, slakt, en kul her, en bekk der.. Så om det ble litt kortere i meter, tok det likevel mye mer tid og krefter. En lærer så lenge en lever sier man, men likevel gjør jeg det der gang på gang.
Kom nå til slutt ned til Krutvatnet, hvor det var fullt av hull i isen etter folk som har fisket, og ruslet videre i retning av ei hytte som tilhører Statskog (og dermed er åpen for alle). Jeg gikk med musikk på øret og sang litt for meg selv, prata litt med Wilma. Kommenterte overfor Wilma hvor uheldig hun var som ikke kunne kle av seg eller "lufte" når det var varmt, før jeg åpnet glidelåsene fra topp til tå på buksa. Prøvde å skøyte litt med pulken på slep, uten videre suksess. For det første er jeg elendig til å skøyte, for det andre er pulken tung og for det tredje surra jeg staven fast i båndet til Wilma, og det hele ble et heller mislykka forsøk. Alt det her er jo vanlig innhold for dagene, forskjellen på dagen i dag og andre dager, er at andre dager er vi alene. Det var vi visst ikke i dag. Hadde isfiskere på begge sider av oss. Kan ikke klandre dem om de trakk litt på smilebåndet :p
Vurderte å gå litt forbi hytta i dag, men Wilma la seg rett ut med en gang i kom fram. Det tok nok på å dra i dag :p Og vi har jo faktisk gått et greit stykke; GPS'en viste rundt 23,5 km. OG Wilma har bært kløven selv i hele dag. Har fått som vane å ta den av henne mot slutten av dagen eller når det er en del nedover, så det er lenge siden hun har bært den noe særlig mer enn 10-15 km selv.
Greit nok å bli værende på hytta. Det viste seg at det er både telefonforhold og nett her, noe jeg ikke har hatt på en stund, så nå har jeg sittet ute i solveggen og svart på meldinger og mailer og oppdatert bloggen.
Nå går turen videre til Umbukta Fjellstue for å hente neste depot, før vi tar fatt på det som mest sannsynlig blir siste etappe med ski og pulk. Den avsluttes mest sannsynlig i Junkerdalen eller Sulitjelma rundt 17. mai. Og 17. mai-helgen får vi mest sannsynlig et lite besøk av mamma og pappa igjen :)
Ca. 23,5 km
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar