8.5 Gresvasshytta til Umbukta Fjellstue

Våknet med vondt i hodet i dag, ikke den beste starten på dagen. Turen til Umbukta Fjellstue har heldigvis vært veldig lett, så det har gått helt greit. Gikk over isen til enden av Grasvatnet. Hadde egentlig tenkt til å gå over Skavlen og ut Litlskardet, for at vi skulle holde oss på norsk side, samt at jeg tror det hadde vært en finere tur enn å traske på isen. Fant imidlertid ut at det er en grunn til at stedet jeg hadde tenkt til å gå over hadde fått navnet Skavlen; det var bare en eneste lang skavel på toppen. Så da måtte vi ty til den svenske siden og isen videre til Umbukta. Greit nok. 

Wilma har hatt en "hviledag" fra kløven. Siden dagens etappe var lett for meg, tenkte jeg at hun kunne få en dag fri. Og det var verdt det big time! Wilma var superhappy da hun fikk gå uten den. Ned de første bakkene fikk hun gå løs, og da spant hun hit og dit, kastet seg ned på ryggen, rullet rundt, hoppet og spratt. Helt tydelig at det var kjekt å bare være hund for en dag, og ikke "kløvhund". 

Det gikk radigt med oss i dag, og vi var framme 13.15. Da hadde vi hatt en god lunsjpause underveis, men vi kunne godt ha doblet lunsjtiden, for fjellstua åpna ikke før kl. 14 i dag :p Fant oss en huskrok i ly for vinden (har blåst en del), og slappet av der til vertskapet kom og åpnet. Null stress!

Fikk låne "Stabburdet". Som navnet sier er det et gammelt stabburd, gjort om til ei hytte. Kjempekoselig! Og helt perfekt for oss med hund. Helt greit at Wilma er inne her sammen med meg, men om hun blir lei av å være inne, har de faktisk en løpestreng utenfor. Det er første stedet vi har vært, hvor det er så tilrettelagt for å ha med hund. Supert! 

Her på Umbukta serverer de også middag, så i dag ble det biffsnadder. Digg! Det var en god porsjon, men tror faktisk jeg lett hadde klart en til. Det har vært dårlig med snacks de siste dagene, og da tæres det litt på lagrene. 

Fikk heldigvis nytt depot i dag, så nå har både jeg og Wilma fått masse snacks å kose oss med! Uheldigvis har nesten alle polarbrødene jeg skulle hatt til lunsj mugget, så snacksen skal nok komme godt med. Har heldigvis to poser med pannekakemiks, så jeg får lage pannekaker til lunsj når polarbrødene er ferdige. Har ellers gjort en liten tabbe ift kart den gangen her. Mangler ett, som skulle dekt ca. 1,5 etappe. Veldig kjipt, for det er så mye lettere å planlegge og se for seg hvordan etappene blir når jeg kan se på det på papir. Har heldigvis kartet på GPS'en, og Nordlandsruta, som vi følger akkurat nå, er tegnet inn der. Det er ei sommermerka rute, men hittil har det stort sett gått greit å gå ca. samma ruta på vinteren. 

Ca. 16 km

7.5 Valen gård til Gressvasshytta

Gikk fra Valen gård kl. 9 i dag, og tok fatt på høydemetrene. Hadde ca. 300 høydemeter opp til dagens toppunkt på 800 meter. Det gikk stort sett veldig fint, men ble rimelig bratt de siste 30-40 høydemetrene. Så bratt at skia måtte legges på pulken, og jeg måtte krabbe opp siste kneika, som nesten var begynnelsen på en ny skavel. Men det ordna seg. På toppen blåste det friskt, heldigvis hadde vi vinden i ryggen.

Etter toppunktet hadde vi enda flere høydemeter med nedoverbakke, ned til Røssvatnet. Litt bratt og en blanding av skare og fokksnø øverst, gjorde det til en litt strevsom affære. Ble ikke noe bedre når Wilma så rein foran oss. Noen ganger foretrekker jeg 100 høydemeter bratt opp i stedet for 100 bratt ned..

Vel nede ved Røssvatnet og Spjeltfjellelva tenkte jeg at dagens verste del var unnagjort. Det var den forsåvidt også, men de nesten 100 høydemetrene vi måtte opp for å komme inn i Spjeltfjelldalen, viste seg å bli en liten utfordring de også. Bekker som var vanskelige og krysse og bratte kneiker, gjorde at det tok mye lenger tid og flere krefter enn jeg hadde trodd det skulle. Opp de bakkene var jeg sikker på at det ble telt et sted ikke så altfor langt inn i dalen. 

Når Spjeltfjelldalen åpnet seg foran oss, gikk likevel ting lettere og kilometerne fortere. Planen var å gå så langt jeg følte for, men etterhvert kom vi så nære Gressvasshytta, så da ble det det endelige målet. Tok flere småpauser og èn matpause på vei innover dalen. Hadde Okstindan som ruvet majestetisk opp til vestsiden av oss, så måtte passe på å nyte utsikten. Toppen var gjemt bort i skyene, men fortsatt flotte fjell å se på! Og isbreene med den blå-aktige isen var ikke mindre stilig. Klokken var blitt 18.20 da jeg satt nøkkelen i låsen på DNT-hytta. 

Til tross for at vi har hatt tidvis utfordrende terreng, vi nå er ganske slitne, jeg har et par ømme føtter og skulle ønske jeg hadde masse snacks å fråtse i (noe jeg ikke har), har det vært en veldig bra dag! Moro med et par utfordringer igjen, etter at det stort sett har gått veldig greit i det siste. Godt å kjenne at kroppen fungerer. Hadde jeg hatt litt mer mat å fylle på med underveis, hadde vi fint kunne gått lenger i dag. Faktisk. Og det er en god følelse!

Wilma har også vært veldig flink i dag. Veldig distré til tider, nå hun har lukta og/eller sett rein, men hun har bært kløven store deler av veien og holdt mitt tempo. Flink hund! 

Nå har jeg fått i meg middag og tatt en liten middagshvil på sofaen. Absolutt innafor etter dagen i dag.

Ca. 34 km