1.6 Kanstadbotn til Fiskefjorden til Bjerkvik

La i vei med topp motivasjon i dag! Kom imidlertid ikke mer enn over første bakketopp før jeg skjønte at dette kunne bli en utfordring. Mer snø enn barmark på 250 meter, heldekkende over 300. Resten av turen over fjellet ville gå i 500 meters høyde eller mer, i hvertfall helt fram til de siste 4-5 kilometerne. Det kunne gått om snøen bar, men den var heller råtten, og både Wilma og jeg datt stort sett en del igjennom. Måtte bare innse at det ikke var noe alternativ å fortsette over der. Nedtur!

Som et plaster på såret, og for å slippe å gå ned igjen til veien og nedom Lødingen, fulgte vi en høyspent (og egentlig en sti) over til Fiskefjorden. Det betydde fortsatt en del kilometer i råtten snø, men det var greit framfor alternativet. 

Måtte krysse noen bekker på veien over fjellet. De fleste rant under snøen, som heldigvis var sterk nok til å bære oss over. Noen var åpne, men det gikk greit å krysse de også. 

Det var ikke før vi kom ned på andre siden av fjellet at det ble et problem å krysse bekker og elver. Kort fortalt datt jeg gjennom snøen og ned i en myr av en bekk to ganger. Kanskje like greit at vi var aleine da. Særlig den andre gangen, da den ene fjellstøvlen ble full av myrvann :p

Tross en litt fuktig tur, var jeg veldig fornøyd med rutevalget. Å gå i snøen var tungt, men deilig å bli god og sliten i kroppen, i stedet for å bare få vondt i beina. Wilma var også superfornøyd, da hun fikk vimse litt rundt og snuse på ting igjen. 

Så kom tiden for å fortsette på veien videre på asfalt.. Rett før vi skulle ut på veien, møtte vi imidlertid på to kjempehyggelige tromsøværinger, som lurte på om vi ikke ville ha skyss videre. Jeg vil jo egentlig gå kilometerene selv, men det er bare så lite koselig å gå langs veien, og nå hadde det blitt vei videre til Bjerkvik. Bare en rein transportetappe østover. Så takket ja til skyss. De lurte på om jeg ikke skulle sitte på til Tromsø også, men det hadde blitt litt vel mye juks :p 

Ikke nok med at de gav meg skyss, men jeg fikk spandert på meg hamburger, cola og kaffe, Wilma fikk en pølse, og jeg lærte masse om området som jeg ellers ikke hadde fått vite. Så jeg er godt fornøyd med valget om å sitte på.

Tusen takk til Jan Egil og Greta Sletteng

I kveld har vi campet rett utenfor Bjerkvik sentrum. Jeg har sett på mulige rutevalg videre. Klarer ikke å bestemme meg. Har fått vite at snøforholdene i fjellene fortsatt er vanskelige. Råtten snø over 400 m, stort sett bart nedenfor. Dvs. vanskelige forhold både til fots og på ski. Takk til Jan Erik for en nyttig oppdatering. Å traske langs E6 er noe av det kjipeste jeg kan tenke meg. Mulig å gå kystveiene, men da blir det fortsatt på asfalt. Har vurdert å bytte over til sykkel, men da må jeg sende hjem Wilma, og det sitter langt inne å gjøre det. Uten henne ville turen til nå vært ganske trist. Å stå på Nordkapp uten henne vil heller ikke være noe særlig. Ingen i området, eller som kjenner noen i området, av Maksmekker-typen, som hadde fiksa sykkelhenger med plass til et stykk stor hund? En liten spøk, men også litt seriøst. Om vi hadde fått til det kunne vi sykla noen mil om dagen og gått turer på kveldene. Kunne jo sett masse da, på 2 måneder! :D

Har aldri sett Wilma sitte så rakrygga før :p

Og så var vi klare for å ta kvelden igjen:)

Ca. 15 km