12.3 Sulebu til Eidsbugarden

Det var to slitne kropper som gikk fra Sulebu i dag. Dagen i går merkes. På forhånd tenkte jeg at etappen inn til Eidsbugarden skulle bli grei; lang nok, men overkommelig. 

Som jeg kanskje har nevnt tidligere er jeg litt susete av meg, og det slo til igjen i dag. Tok feil i et kryss med stikka løyper, og endte med å ta en ca. 5 km lang omvei via Vardhovtinden. Fin tur, men trengte ikke akkurat noen ekstra kilometer i dag :p

Prøvde på et hoppebilde :p

Wilma vet å slappe av når hun kan - en god egenskap

Videre til Tyin ble det igjen en del nedover. Det er jo faktisk et lite alpinanlegg der, så nå kan jeg si at jeg har kjørt rød løype nedover med pulk etter meg. Om alle bakkene ble tatt stående på skia eller med baken i bakken har jeg ikke tenkt til å kommentere nærmere :p 

Veien ved Tyin var bar som på sommeren, så da ble det baksing innover i bjørkekrattet videre, noe som tok på kreftene. Å gå på skrå i brøytekanten innover hjalp heller ikke. 

Fikk etterhvert vite at det gikk en kvista løype innover, så jeg slapp å gå og hate i veikanten. Kjekt. Den gikk imidlertid så bratt opp og ned et stykke at jeg måtte ta av skia og gå på beina. Brant av en del krutt der!

Med litt scooterhjelp på ettermiddagen kom vi oss til slutt inn til Eidsbugarden, og hytta til Arnfinn. Hytta er knallfin!! Og det var godt og varmt her fra første stund, da Arnfinn hadde latt varmen stå på til vi kom. Herlig! Var veldig sultne da vi kom fram, så jeg lagde meg middag kjapt og  Wilma fikk maten sin. Wilma tok kvelden 5 minutter etter, og jeg sluknet såvidt på sofaen før jeg fant sengen.  

11.3 Bjordalsbu til Sulebu

Gikk av gårde fra Bjordalsbu i ni tiden, litt usikker på hvor langt vi skulle gå i dag. 

Wilma hadde virkelig ikke lyst til å ha på kløven i dag... Fikk litt vondt av henne, men hun må bære litt hun også. 

Værgudene viste seg fra en særdeles bra side i dag - det må være den desidert fineste dagen hittil. Hadde sol nesten hele veien, blå himmel, 6-7 minusgrader, og fram til kl fire var det nesten ikke noe vind. Påskestemning minus slush føre. Fantastisk!! 

Fra Bjordalsbu til Breistølen er det ca 13 km og i overkant av 500 høydemeter ned. De første 150 høydemetrene var ikke noe særlig å kjøre ned. Jeg er ingen racer nedover, og når man kombinerer det med en litt tung pulk og skare med skavler, samt en litt vimsete hund i bånd, byr det på utfordringer :p pulken hang tidvis som en pendel ned på siden av meg, og jeg fryktet at det skulle bli 500 høydemeter med det føre. Litt lenger ned i dalen møtte vi  imidlertid på perfekt mengde med fokksnø, og det gikk så det suste siste rest av nedkjøringene. Moro! 😁 

På Breistølen spiste jeg lunsj i solveggen før vi gikk videre. Inn til Sulebu må man først opp på 1500 moh, før man kjører ned til Sulebu på 13 ett eller annet moh. Var litt i tvil om vi skulle komme oss hele veien inn, med tanke på at jeg hadde 500 høydemeter i beina fra dagen før. Med det været som var i dag var det imidlertid bare kos å gå. Har sett utover fjellene mer enn én gang og tenkt på hvor heldig jeg er, som kan ta meg et halvår til å gå Norge på langs, og med det få se og oppleve det jeg får. Bilder sier mer enn tusen ord, men her et heller ikke bilder godt nok til å gjengi hvor sykt bra det faktisk er. Skal prøve å gi dere en smakebit likevel;)

NYDELIG!! 

På vei inn til Sulebu har det vært mye dyreliv, til Wilmas store glede. Av mangel på elg, har hun begynt å jakte både mus, fugler og ikke minst reinsdyr. I dag møtte vi på en flokk med reinsdyr, som selvsagt løp av gårde da de så oss, og Wilma var klar som et egg for å løpe etter! Ellers har vi sett i hvertfall 11 ryper i løpet av dagen. Noen har trykket godt, andre har flydd lenge før vi nærmet oss. Utrolig fine nå med sin hvite fjærdrakt! Mus har vi også sett, den overrasket meg ved å være rødbrun og ikke hvit nå på vinteren. Søt uansett, og utrolig kjapp! Ellers har vi sett spor etter det jeg lurer på om er rev. Så at det er dyr i fjellet, og Wilma må gå i bånd er det ingen tvil om. 

Kan såvidt se reinsdyrflokken i det fjerne. Ingen tvil om at Wilma så dem!

Da vi kom fram til Sulebu viste klokken nesten halv åtte. Wilma fikk en god porsjon middag, det samme fikk jeg. Jeg tok meg også den luksusen å ta en boks med hermetiserte ferskener til dessert. Da klokken ble ni krøyp jeg ned i posen og tok kvelden etter en lang, men veldig bra dag!! 😊

Månen kom frem mot slutten av turen

10.3 Iungsdalshytta til Bjordalsbu

Fikk en god start på dagen med den frokosten her! 

Da vi gikk fra Iungsdalshytta var det sol og blå himmel, dog noe vind. 

Var litt spent på hvordan det skulle gå med 500 meter stigning på én dag. Iungsdalsvannet ligger på ca 1080 moh, Bjordalsbu på 1576 (og er med det den høyesteliggende DNT hytta i området) og høyeste punkt på turen på rundt 1600. Hadde en liten knekk rundt 1300 moh, men fikk i meg litt mat og drikke og durte videre. Ellers må jeg si det gikk overraskende bra! Gikk turen motsatt vei med Emilie og Tale i påsken i fjor, og kjente meg godt igjen. Fant til og med igjen steinen vi spiste lunsj ved i knakandes fint vær. 

Tommel opp opp bakkene

Møtte på en strek vind fra nordvest når vi nærmet oss toppen. Fikk den tidvis rett i mot og ellers litt fra siden. Wilma syntes heller ikke noe om vinden. Tross mye pels tar vinden på henne også, særlig hodet hennes. Hun klødde hodet i snøen rett som det var. Eller på meg :p 

Kom fram til hytta i tre tiden. Gangtid fra Iungsdalshytta ble fem timer + noen pauser, synes ikke det var så ille med pulken på slep. 

Kjekt med nøkkel fra DNT!

En halvtimes tid etter at jeg kom fram, kom en gjeng på fem dansker - like fornøyde som meg med å komme i ly for vinden som herjet ute. Koselig med selskap, til tross for noe språkproblemer. Dansk har aldri vært min sterke side.. Men fikk nå prata litt lell. 

Tok tidlig kvelden, dvs at klokken ikke rakk å bikke ni engang før jeg lå god og varm i posen. Det er noe av det jeg ser på som luksusen med en tur som det her; å kunne legge seg så tidlig en bare vil. 

I morgen er jeg usikker på hvor langt jeg kommer meg. Det 500 høydemeter ned til Breistølen (kan bli en utfordring med mine skills nedover) og 500 nye høydemeter opp mot Sulebu, tilsammen 32 km i lengde. Planen er å gå så lenge jeg synes det er kos, også tar jeg det derfra etter det. 

18 km, + 500 høydemeter

9.3 Byrkjestølen til Iungsdalshytta

Da vi gikk fra Byrkjedalstølen i dag tenkte jeg at vi skulle gå til Storestølen i dag, så fikk vi gå videre til Iungsdalshytta i morgen. Det ble likevel ikke sånn. Været var helt fantastisk! Og når vi møtte på han som driver Geiterygghytta og han kunne fortelle om preppa spor eller scooterspor hele veien inn til iungsdalen, ble det det nye målet. 

Påskestemning

Må visst øve litt på å ta bilde av begge to :p

Det ble en kjempefin tur, til tross for at det blåste greit opp mot ettermiddagen. Godt å komme seg i hus, eller hytte, da vi kom fram. Han som tok i mot oss syntes Wilma så noe sliten ut der vi kom - det var nok helt riktig. 32 km og noen høydemeter tar på både hund og menneske. Jeg har nok en fordel i at jeg har et mål med turen, for Wilma er det bare trasking fra et sted til et annet. Alltid i bånd. Men men, hun er jo strengt tatt heldig som får er med på noe sånt. Det er i hvertfall det jeg sier til meg selv :p Hun var i det minste heldig da hun fikk kyllingpølse av han som tok oss i mot + en god porsjon hundemat! 

Veldig spesielt lys her egentlig, bildet yter det ikke rettferdighet. Kan såvidt se Iungsdalshytta ved foten av fjellet. 

Jeg var ikke så lite heldig jeg heller. Tok meg en varm dusj, første på turen, og fikk på tørre klær. Så disket betjeningen opp (som alltid) med tre retters middag, og det var rett og slett himmelsk! Hjemmelaget tomatsuppe (beste jeg noen gang har smakt) til forrett, elggryte til hovedrett og appelsin ett eller annet til dessert. Og en kaffekopp til slutt for å toppe det hele. Mmmmm.. Var veldig fornøyd da jeg krøyp inn i posen den kvelden!

Ca. 32 km

8.3 Værfaste

Satt værfaste i dag. Blåste altfor mye til at jeg ville gå videre. Visste ikke om vi rakk inn til noen hytte for kvelden, og vel mye vind til å sove i telt. Slappet derfor av i en god og varm hytte. Er så glad for at vi fikk låne hytta til familien Groseth. Den er superkoselig! Hadde med en pose pannekakemiks, så det ble pannekaker til middag. Ble mange til overs også, så da har jeg lunsj i morgen og sikkert dagen etter også. Digg! 

#YOLO

Våknet til neste igjensnødd/føyka dør

Sola kom nesten fram mens vinden herjet

7.3 Vestreim til Byrkjedalstølen

Hytta vi fikk låne på Vestreim

Hadde planer om å gå tidlig fra Vestreim i dag for å komme meg et stykke videre. Før jeg dro sjekket jeg mobilen, hvor det hadde tikket inn en liten bekymringsmelding fra pappa. I følge meteorologiske institutt skulle det blåse opp i løpet av dagen, og komme opp i 26 m/s natt til i morgen og 32 m/s natt til søndag. Har ikke lyst til å sove ute når det blåser så mye, så da ble det forandring i planene igjen. 

Har fått låne en hytte på Byrkjedalstølen av Lars Groseth. Kom hit i to tiden på formiddagen - ikke noe tidligere enn jeg burde. Begynte å blåse opp i tolv tiden, og innen jeg kom til hytta blåste det greit. Både Wilma og jeg ble dyttet rundt på av vinden innimellom, som om vi var to små tøydukker eller noe i den duren. 

På vei til Byrkjedalsstølen - grei sikt, men mye vind!

Nå har Wilma lagt seg godt tilrette i sengen sin, og jeg sitter foran peisen og prøver å få varmen tilbake i kroppen. 

Ca. 16 km

6.3 Ustaoset til Vestreim

Etter en god frokost pakket vi oss ut av hytta, og begynte på veien videre. Tok noen høydemeter i løpet av de første timene, men det gikk overraskende greit. Utrolig hva noen få kilo mindre i pulken pluss et par hviledager kan gjøre. Samt at vi gikk i preppa løyper oppover :p 

Emilie fulgte meg nesten inn til Prestholt, før hun måtte snu for å rekke toget tilbake til Bergen og studier. Litt trist å si ha det og vite at vi ikke sees på noen måneder, men tiden flyr jo som kjent av sted, så vi sees vel igjen før vi aner det. 

Inne på Prestholt fikk jeg beskrivelse av veien videre til Vestreim og løypekart. Det skulle være noen få kilometer i oppkjørte løyper - null stress. Første del av løypa var stikka, men ikke preparert, i hvertfall ikke helt nylig, noe Wilma syntes var veldig kjipt. Hun datt godt gjennom i den tunge snøen, og med kløv ble det litt pes. De kjappe kilometerne til Vestreim ble ikke noe kjappere når jeg klarte å gå feil i første kryss... Skulle ikke vært lov å være så fjern når man skal gå Norge på langs, men joda. Jeg fant selvsagt ut av det her etter litt og kom meg i riktig retning igjen, men før jeg kom særlig langt tok han jeg pratet med på Prestholt oss igjen. Han var på vei hjem igjen på snøscooter. Mulig han syns vi så litt slitne ut? Vi fikk i hvertfall tilbud om å blir kjørt til Vestreim, og jeg var ikke snauere enn at jeg takket ja jeg da. Wilma sleit litt i snøen, og vi skal komme til å gå langt nok likevel :p

Vel fremme på Vestreim tenkte jeg at jeg skulle høre med de som driver der om hvordan vannene og løypene er nordover, før vi skulle gå videre. 

Inne på fjellstua fant jeg Anne Stine, hun som driver den. En utrolig hyggelig dame! Hun kunne fortelle at det fortsatt er usikkert om isen er trygg innover. Noen steder er den tjukk nok, andre steder altfor tynn til å gå på, altså ikke noe å satse på. Hun kunne også fortelle at det er stikka løyper videre, noen er til og med preppa. Herlig! Så ved godt mot gikk jeg ut og fant ski og pulk for å ta fatt på veien videre. 

Jeg var ikke kommet lenger enn at jeg hadde fått skia på beina før Anne Stine kom ut igjen etter meg. Hvis vi ville kunne vi låne ei hytte der for natta. I løpet av dagen har mye blir vått, da det har vært plussgrader og det yret/regnet noe. Det er så kjedelig med vått utstyr, så jeg var ikke snauere enn at jeg takket ja til å låne hytta også. Det ble med andre ord en kort dag, og luksusen med hytteliv fortsetter. 

Nå sitter jeg god og mett foran ovnen og begynner å få varmen i en litt frossen kropp. Planlegger å hoppe i loppekassa om ikke lenge. For å forsvare en litt kort dag i dag og lån av hytta, må vi klare å komme oss av gårde relativt tidlig i morgen tidlig.               

Ca. 20 km

Tusen takk for lånet av hytta, for godteri og brus, mat, varme og en god seng, Emilie, Petter, Janicke og Knut - helt topp!! Og takk for godt selskap Emilie! :D