12.3 Sulebu til Eidsbugarden

Det var to slitne kropper som gikk fra Sulebu i dag. Dagen i går merkes. På forhånd tenkte jeg at etappen inn til Eidsbugarden skulle bli grei; lang nok, men overkommelig. 

Som jeg kanskje har nevnt tidligere er jeg litt susete av meg, og det slo til igjen i dag. Tok feil i et kryss med stikka løyper, og endte med å ta en ca. 5 km lang omvei via Vardhovtinden. Fin tur, men trengte ikke akkurat noen ekstra kilometer i dag :p

Prøvde på et hoppebilde :p

Wilma vet å slappe av når hun kan - en god egenskap

Videre til Tyin ble det igjen en del nedover. Det er jo faktisk et lite alpinanlegg der, så nå kan jeg si at jeg har kjørt rød løype nedover med pulk etter meg. Om alle bakkene ble tatt stående på skia eller med baken i bakken har jeg ikke tenkt til å kommentere nærmere :p 

Veien ved Tyin var bar som på sommeren, så da ble det baksing innover i bjørkekrattet videre, noe som tok på kreftene. Å gå på skrå i brøytekanten innover hjalp heller ikke. 

Fikk etterhvert vite at det gikk en kvista løype innover, så jeg slapp å gå og hate i veikanten. Kjekt. Den gikk imidlertid så bratt opp og ned et stykke at jeg måtte ta av skia og gå på beina. Brant av en del krutt der!

Med litt scooterhjelp på ettermiddagen kom vi oss til slutt inn til Eidsbugarden, og hytta til Arnfinn. Hytta er knallfin!! Og det var godt og varmt her fra første stund, da Arnfinn hadde latt varmen stå på til vi kom. Herlig! Var veldig sultne da vi kom fram, så jeg lagde meg middag kjapt og  Wilma fikk maten sin. Wilma tok kvelden 5 minutter etter, og jeg sluknet såvidt på sofaen før jeg fant sengen.  

11.3 Bjordalsbu til Sulebu

Gikk av gårde fra Bjordalsbu i ni tiden, litt usikker på hvor langt vi skulle gå i dag. 

Wilma hadde virkelig ikke lyst til å ha på kløven i dag... Fikk litt vondt av henne, men hun må bære litt hun også. 

Værgudene viste seg fra en særdeles bra side i dag - det må være den desidert fineste dagen hittil. Hadde sol nesten hele veien, blå himmel, 6-7 minusgrader, og fram til kl fire var det nesten ikke noe vind. Påskestemning minus slush føre. Fantastisk!! 

Fra Bjordalsbu til Breistølen er det ca 13 km og i overkant av 500 høydemeter ned. De første 150 høydemetrene var ikke noe særlig å kjøre ned. Jeg er ingen racer nedover, og når man kombinerer det med en litt tung pulk og skare med skavler, samt en litt vimsete hund i bånd, byr det på utfordringer :p pulken hang tidvis som en pendel ned på siden av meg, og jeg fryktet at det skulle bli 500 høydemeter med det føre. Litt lenger ned i dalen møtte vi  imidlertid på perfekt mengde med fokksnø, og det gikk så det suste siste rest av nedkjøringene. Moro! 😁 

På Breistølen spiste jeg lunsj i solveggen før vi gikk videre. Inn til Sulebu må man først opp på 1500 moh, før man kjører ned til Sulebu på 13 ett eller annet moh. Var litt i tvil om vi skulle komme oss hele veien inn, med tanke på at jeg hadde 500 høydemeter i beina fra dagen før. Med det været som var i dag var det imidlertid bare kos å gå. Har sett utover fjellene mer enn én gang og tenkt på hvor heldig jeg er, som kan ta meg et halvår til å gå Norge på langs, og med det få se og oppleve det jeg får. Bilder sier mer enn tusen ord, men her et heller ikke bilder godt nok til å gjengi hvor sykt bra det faktisk er. Skal prøve å gi dere en smakebit likevel;)

NYDELIG!! 

På vei inn til Sulebu har det vært mye dyreliv, til Wilmas store glede. Av mangel på elg, har hun begynt å jakte både mus, fugler og ikke minst reinsdyr. I dag møtte vi på en flokk med reinsdyr, som selvsagt løp av gårde da de så oss, og Wilma var klar som et egg for å løpe etter! Ellers har vi sett i hvertfall 11 ryper i løpet av dagen. Noen har trykket godt, andre har flydd lenge før vi nærmet oss. Utrolig fine nå med sin hvite fjærdrakt! Mus har vi også sett, den overrasket meg ved å være rødbrun og ikke hvit nå på vinteren. Søt uansett, og utrolig kjapp! Ellers har vi sett spor etter det jeg lurer på om er rev. Så at det er dyr i fjellet, og Wilma må gå i bånd er det ingen tvil om. 

Kan såvidt se reinsdyrflokken i det fjerne. Ingen tvil om at Wilma så dem!

Da vi kom fram til Sulebu viste klokken nesten halv åtte. Wilma fikk en god porsjon middag, det samme fikk jeg. Jeg tok meg også den luksusen å ta en boks med hermetiserte ferskener til dessert. Da klokken ble ni krøyp jeg ned i posen og tok kvelden etter en lang, men veldig bra dag!! 😊

Månen kom frem mot slutten av turen