23.3 Grøndalen v/Maribua til Reinheim

Det er fare for at vi blir bortskjemt med fint vær nå ser det ut til. Våknet til skyfri himmel og nesten ingen vind. Herlig! Vest for oss hadde vi utsikt til noen ganske kule topper, blant annet Storstygge Svånåtinden. Var forholdsvis kjapt ute av campen; klokka viste 8.30 da vi begynte å gå. 

Maribu

Litt seig stigning til å begynne med. Måtte gå mer rett opp enn planlagt, da det var lite snø ellers, og litt mer kupert enn det som vises på kartet. Men det gikk fint. Kom oss opp, og derifra og til Reinheim var det stort sett flatt eller nedover. Været skiftet litt da vi kom på "toppen". Det skyet til og kom litt snø og vind. Spiste lunsj i le av en snøskavl ved Snøheim. Innen vi nådde nedoverbakkene kom imidlertid solen fram igjen, og vel framme ved Reinheim kl. 13.30 ble det litt mer lunsj og en kanelsnurr i solveggen. Kan ikke få takket min kjære mor nok for at hun sendte med litt bakevarer i depotet 😁❤️ 

Nam!

Kos i solveggen

Hadde trodd vi skulle bli aleine på hytta siden det er søndag, men det ble vi ikke. Fire studenter fra Evenstad som tok seg en svipptur inn til Reinheim, med samme planer som meg for morgendagen; topptur til Snøhetta. De hadde med seg tre hunder også, så da fikk både Wilma og jeg litt selskap. Veldig hyggelig! Det er vel faktisk også de første nordmennene jeg har møtt på så langt?!

12 km

22.3 Furuhaugli til Grøndalen v/Maribua

Det ble en rolig morgen, og vi kom oss ikke av gårde før kl. 11, dvs to timer senere enn vanlig. Men så er vi ikke på tur for å stresse, så det gjorde ingenting. Gikk av gårde med en litt mer medgjørlig kropp enn for to dager siden. Hviledager gjør underverker 😛 

Inger Lise, som driver Furuhaugli, og Wilma sier ha det;)

På vei innover Grøndalen kom likevel turens første "hvorfor gjør jeg egentlig det her?". Var ikke spesielt sliten eller noen ting, men en liten stund var turgleden heller laber. Men sånn er det. Det gikk over, og mot slutten av dagen synes jeg det var superkjekt igjen. Hadde vel egentlig forventet å ha tenkt det en gang eller to allerede. 

Dagens utsikt og vær

Wilma fant et horn etter reinsdyr

Gikk visst gjennom et farlig område

Så faktisk Moskus i dag. De var ganske langt unna, men likevel. Første gang jeg har sett det. Og første gang Wilma har sett det.. Hun ble helt tussete, og jeg hadde mer enn nok med å holde styr på henne, derfor ingen bilder. 

Campet i le av Maribua, ei lita hytta midt i ingenting. Mulig det er noe som tilhører Forsvaret, tror de driver på/har drivi på med noe inni her. 

22 km

21.3 Hviledag på Furuhaugli

Har hatt et par dager med tungt føre, så både Wilma og jeg hadde godt av en hviledag i dag. Wilma har haltet litt på det bakbeinet hun har operert, så håper en rolig dag hjelper på det. Vil jo ha med meg frøkna videre!

Wilma synes det er veldig greit å sove i senga med meg:p

Hviledagen har i all hovedsak gått med til å fikse depotet jeg har fått her og se på kart. Også har jeg vasket så godt som alt av ullundertøy i vaskemaskin. Digg å få vasket det ordentlig etter noen ukers bruk, og ikke bare skylle det i vasken. Ellers har jeg blitt intervjuet av lokalavisen da :p Har også vært i kontakt med politiet. Det var en tysk mann på tur med pulk som ringte og sa han var lost. Jeg møtte en tysker med pulk oppe i fjellet her, så de lurte på hvor jeg hadde møtt han, ift å lokalisere han. Trodde ikke det skulle være flere tyskere med pulk oppe i samme området, men det viser seg at det har vært to stykker, og det er ikke han jeg møtte på som hadde gått seg bort. Så litt forvirring der, men det viktigste er at riktig mann kom til rette og har det bra. Han var imidlertid på tur uten kompass, GPS og spade, og bare hadde et veldig dårlig kart med seg, så det her viser jo hvor viktig det er med ordentlig utstyr når man ferdes i fjellet. 

Har bestemt meg for å gå innover mot Snøhetta i morgen. Hvis været er bra vil jeg ta en dag hvor jeg legger igjen utstyret og gå en topptur uten det. Går så videre til Kongsvold Fjeldstue i stedet for Oppdal. Tror det er litt enklere og mer snøsikkert å krysse dalen der, enn i Oppdal.

Som sagt er det godt med en hviledag i dag. Kroppen er full av blåmerker etter gudene vet hva, har noen prikker på lårene som jeg mistenker kommer fra at det er kaldt, litt stive skuldre, en blå negl har det blitt, samt nye blemmer på helene under de første blemmene jeg fikk. Men synes det fungerer veldig bra til tross for det. Må jo regne med noe sånt når man er ute på tur såpass lenge!

Ellers må jeg bare skryte litt av Furuhaugli. De er så snille og hjelpsomme her! Har gått tom for gnagsårplaster, så det kjøpte de med til meg da de var på handletur i dag. Og er det noe jeg trenger hjelp til får jeg det med en gang. Så skal du på tur i området rundt Dovrefjell, kan jeg trygt anbefale å være her!:)

20.3 Nysæterhøe til Furuhaugli

Gikk ut av teltet i dag tidlig til litt av en utsikt! Sjelden jeg legger campen såpass åpent til høyt oppe i fjellet, men det var absolutt ikke feil her. 

Begynte dagen med noen høydemeter opp, før det gikk bort og så ned. Hadde imidlertid ikke gått langt før snøen begynte å klabbe seg under skia. Er omtrent som å gå på tunge stylter - ikke en av mine favorittsyssler... 

Da vi begynte på nedoverbakkene tok vinden seg kraftig opp, og det kom litt snø i tillegg. Sikten ble relativt dårlig, og vinden dyttet oss hit og dit. Litt utenfor komfortsonen da vi skulle runde et fjell der det var rimelig bratt. Akkurat litt for bratt var det til at pulken lå stødig på bakken, så den veltet. Andre gangen det har skjedd så langt på turen, så må fortsatt konkludere med at den er veldig stabil. At den veltet der den gjorde var likevel ikke noe særlig. Kava greit en stund oppi sia der da. Når jeg endelig fikk snudd pulken, fikk på meg utstyret og skulle til å fortsette gikk det likevel ikke. Snøen festa seg under pulken, så det ble sinnsykt tungt å dra. Feil, det gikk ikke å dra jevnt, det ble rykking. Fant ut at jeg i det øyeblikk fant noe som var tyngre enn å trekke traktordekk i snøen. Fytti, det var tungt!!! Dro/rykket i stykker en karabin, riktignok av det halvdårlige slaget, men fortsatt..

Snøen slapp etterhvert under pulken, vi klarte å runde fjellet og tok fatt på nedoverbakkene. Vanskelig nok med ski som klabber og pulken som dytter, om ikke Wilma's jaktinnstinkter skulle slå inn. Hun fikk ferten av reinsdyr på andre siden av dalen, og dro som aldri før. Tidligere så hun ganske miserabel ut i vindværet, nå enset hun ingen verdens ting. Ikke meg som ropte fortvilt heller :p

Var helt ferdig da vi kom til Furuhaugli. Dagens dose med energi var for lengst brukt opp. Dette er nok den tyngste dagen hittil, både fysisk og psykisk. Har ikke gått spesielt langt, men definitivt langt nok!

Kjært syn! 

Det kunne ikke vært bedre enn det er her på Furuhaugli. Kom til ferdig oppvarmet hytte, og alt det en kan ønske seg etter en strevsom dag. Det vil i all hovedsak si en god varm dusj, og så en god varm seng :p Rakk å spise litt middag før jeg tok kvelden. Wilma tok kvelden i det øyeblikk vi tråkket over dørstokken! :p

Ca. 22 km

19.3 Dørålseter til Nysæterhøe

Gikk fra Dørålseter i ruskevær; overskyet, snø i lufta og bra med vind. Lite snø noen steder såpass langt ned, men inne i bjørkekrattet, hvor vi ruslet store deler av dagen, var det nok snø til at det ble tungt å gå.

Fikk med meg et par kvister fra bjørkevandringa...

Midt på dagen, like før lunsj, åpnet himmelen seg og sola kom fram. Herlig! Ble en lenger lunsj enn planlagt, ved det eneste furutreet jeg har sette de siste dagene, om ikke på turen? Herlig!

Mer krattvandring 

Fellebytte før oppoverbakkene

På ettermiddagen begynte jeg på dagens stigning. Som tidligere på dagen var det tungt føre oppover, og det gikk veeeldig sakte. I dag var det "these boots are made for walking, that's just what they'll do. One of these days these boots are gonna walk all over you" som gikk på repeat :p 

Fin utsikt på kvelden 

Tok likevel en del høydemetere, før vi slo opp teltet, litt tidligere enn planlagt. Tidligere i kilometer, absolutt ikke tid. Klokka ble 20.50 før jeg krabbet inn i posen. Da var jeg så trøtt, at jeg ikke gadd å begynne med middag. Hadde tenkt til å få i meg et par polarbrød, men gadd ikke det engang, så dagens middag ble salte potetsticks. Digg, men ikke akkurat mettende. 

18.3 Rondvassbu til Dørålseter

For en dag!! For et vær! Og for noen fjell! Har gått i strålende sol og nesten ikke vind hele dagen, midt i et av Norges vakre fjellområder. Litt misunnelig der du sitter hjemme i stua og leser det her? Det har du i så fall all grunn til, det var helt fantastisk ;)

Tok oss god tid, tok bilder, lang lunsj, tid til å bare stoppe og nyte utsikten, og ikke minst roen. Gikk ellers å nynnet på "det er min dag i dag, herregud for en hærlig dag."

Da vi kom fram til Dørålseter bestemte jeg meg for å gå litt videre og sove i telt. Perfekt vær til det! Hytta var uansett mindre koselig :p 

Noen bilder fra dagen:

En gjeng veldig trivelige dansker!

Klare til å gå 😎

Rondvassbu 

Litt snaut med snø

Digerronden - ble litt fascinert av det fjellet her!

Dagens hoppebilde...

Wilma cooler'n i sola ☀️

Brunost er fortsatt på matpakka mi!

Fortsatt åpne vann/elver her og der

Koser seg i senga si 😊💜

Utekjøkken

17.3 Glitterdalen til Rondvassbu

Jeg fant helt klart en lun plass å sove på i går kveld. Gikk ikke lenger enn et par kilometer i dag, før vi var oppe på snaufjellet hvor det blåste kraftig. Fint vær ellers, men mye vind. 

De første kilometerne hadde vi vinden rett i mot, før vi snudde 90 grader og gikk i retning nordøst mot Rondvassbu. Var mette på vind, både Wilma og jeg, da vi kom fram. 

Planen var å gå lengre enn til Rondvassbu i dag, men det var veldig tungt å gå, da det har kommet en del snø i løpet av natten. I enkelte sider hadde det lagt seg så mye snø at jeg måtte ta av skia for å komme fram. 

Med skia i arma...

At jeg gikk med kortfeller gjorde heller ikke saken noe bedre. En blanding av latskap og stadig tro på at jeg hadde runda siste kneika, gjorde at jeg ikke byttet om til langfeller. Sannheten er nok likevel at det hadde vært mye lettere med langfeller i dag. En lærer så lenge en lever. 

Her på Rondvassbu har vi fått oss hunderom for natten. Det er ikke alle DNT hytter som har hunderom, og der det ikke er det må hundene sove i bur et eget sted, pga allergi. Men veldig koselig når de har det, for da kan Wilma ligge ved siden av meg å småsnorke og drømme, sånn som hun gjør nå. Helt tydelig at hun synes dette er ok+! 

Når man drar på tur uten andre mennesker, er det mye lettere å komme i kontakt med folk man møter på veien. Da det var middag her i kveld var det dekket ett langbord, og da kommer man jo lett i snakk med de andre som er der. Jeg hadde en gjeng dansker på venstre side og overfor meg, og noen tyskere på andre siden. Vi pratet mye om å reise, like steder vi har vært og erfaringer, jobb og tilbød med litt politikk. Veldig kjekt! Han ene mente jeg burde starte et middels stort selskap i Norge, som arrangerer turer for andre selskaper. Hadde ikke vært så dumt det :p